Fernanda Nissen, født Thomesen (1862-1920)

Fernanda Thomesen ble født som yngste barn i en søskenflokk på ni i Kragerø. I hjemmet lærte hun å sette pris på litteratur og teater. Moren Marthine satte barneflokken til å oppføre teaterstykker, ofte skrevet av henne selv. Faren Thomas var opptatt av litteratur, noe han også delte med barna.

Da Fernanda var i tenårene, fikk faren, som var skipsreder, økonomiske problemer. Han skjønte at Fernanda måtte ha muligheten til å forsørge seg selv, og sendte henne til en pikeskole, og deretter på guvernantekurs. Her ble hun kjent med blant annet Cecilie Thoresen, som senere skulle bli Norges første kvinnelige universitetsstudent.

 

Giftet seg borgerlig

Fernanda rakk ikke å få bruk for guvernanteutdannelsen, for allerede som nittenåring giftet hun seg med den fjorten år eldre Lars Holst. Siden de begge var politisk radikale, det vil si venstrefolk, giftet de seg borgerlig. Ett år senere ble Holst redaktør for Dagbladet, som var hovedorgan for Venstre. På denne tiden gikk den skarpeste politiske skillelinjen mellom partiene Høyre og Venstre, og hjemmet deres på Bygdøy ble møtested for ledende venstremenn. Fernanda Holst begynte også å skrive for Dagbladet, og hun fikk to barn, Gunvor og Helge.

I 1884 ble Norsk Kvindesags-forening dannet, og avisene trykket en høytidelig innbydelse om å melde seg inn. Både Fernanda og Lars Holst var blant de 171 kjente personene som undertegnet innbydelsen.

 

Fyrstikkarbeiderne streiker

I 1889 gikk 455 kvinner ved Bryns og Grønvolds fyrstikkfabrikker til streik. Dette var en historisk begivenhet, fordi det var første gang kvinner gikk til streik i Norge. Arbeidet på fyrstikkfabrikken var dårlig betalt og dessuten svært helseskadelig, og arbeiderne fikk stor støtte i alle lag av samfunnet.

Streiken førte til store omveltinger i Fernanda Holsts liv. Hun hørte Bjørnstjerne Bjørnson tale om saken og kjente seg vekket til kamp. «Socialismens navn nævntes ikke – men den laa i luften som en lykke – et krav, en hellig, herlig pligt», skrev hun senere. Fernanda ble leder av den nydannede Kvindelige Fyrstikarbeiderskers Forening, og hun meldte seg inn i Det norske Arbeiderparti. 1. mai 1890 gikk hun sammen med legen Oscar Nissen i spissen for arbeidernes demonstrasjonstog, i en himmelblå kjole som vekket oppsikt. Den valgte Fernanda nettopp fordi hun ikke ville skjule seg. Skjellsordene haglet fra tilskuere som var sjokkerte over borgerfruens oppførsel.

 

Skilsmisse

Kort etter fulgte en enda større skandale: Fernanda Holst ville skilles for å gifte seg med mannen hun gikk sammen med i toget. Også Oscar Nissen var gift fra før, og tre vonde år med separasjon fra ektefellene og utestengning fra det gode borgerskap fulgte. Omsider ble skilsmisse innvilget, og Fernanda og Oscar kunne gifte seg. Han ønsket kirkebryllup, men de måtte reise til Sverige for å finne en prest som ville vie dem. «Og da vi efter den tur kom hjem, forstod vi jo at vi pludselig var blit helt andre mennesker, udmerkede karakterer, som der ikke var noget iveien for at være sammen med – selv ikke av dem som hadde forkastet os», kunne Fernanda Nissen fastslå da de vel var gift. De to ble altså igjen invitert inn til det gode borgerskap, men Fernanda Nissen hadde ikke lenger noen rettigheter til sine to barn. Da datteren døde i femtenårsalderen, la adskillelsen byrde til sorgen. Kunne Gunvor vært reddet om hun hadde hatt sin mor til å pleie seg, undret hun.

 

Bredt engasjement

Fernanda og Oscar Nissen fikk ikke barn sammen, men de hadde en felles interesse for sosialt arbeid og politikk. Også legen gikk over fra Venstre til Arbeiderpartiet i forbindelse med Fyrstikkarbeiderstreiken. I 1894 ble han redaktør for arbeideravisen Socialdemokraten, og Fernanda ble skribent og teateranmelder i denne. Senere ble hun også redaktør for tidsskriftet «Kvinden» (senere «Arbeiderkvinnen»), som ble gitt ut av Arbeiderpartiets kvinneforbund. Hun mente riktignok at bladet burde være unødvendig – det var menneskerett, ikke kvinnerett, man krevde.

Fernanda Nissens engasjement var bredt: Hun var opptatt av arbeidernes kår, barns rettigheter, innsatte i fengsler, jenters utdanning, kvinnelig stemmerett og kulturtilbud og tilgang på fri natur også for arbeiderklassen, og hun var den ene av Norges to første filmsensorer. Hun satt som vara i bystyret i Kristiania fra 1905-1910, deretter som fast representant fra 1911. I 1916 fikk hun flest stemmer av alle bystyrerepresentanter i Kristiania.

«Arbeiderklassens kvinder har det endnu ikke saa godt at de har faat videre tid til at tænke paa eller sætte sig ind i den uret, de lider som kjøn betragtet. --- I sine tyngste krav staar de i fællesskab med mændene. ---» (Fernanda Nissen i Socialdemokraten 14. mai 1901).

Nissen hadde allikevel et særlig blikk for kvinners stilling i alt hun engasjerte seg i. Når hun for eksempel engasjerte seg for at bibliotekene måtte være tilgjengelige og gratis for arbeiderklassen, la hun også merke til at det var langt flere gutter enn jenter på lesesalene. Hun oppfordret da mødre til å la jentene slippe alt husarbeidet de ble pålagt, så de kunne driver fornøyelige, oppbyggelige aktiviteter på samme måte som sine brødre.

Oscar Nissen var tjue år eldre enn sin kone, og i 1911 ble hun enke. Fernanda Nissen fortsatte arbeidet, selv om hun etter hvert var plaget av sykdom. Verdenskrigen 1914-18 gjorde inntrykk på henne, og hun skrev: «De som har magten og begynder en krig skal behandles som mordere og forbrydere.»

I 1920 la hun ut på en reise for å oppleve etterkrigstidens Tyskland og kommunismen. Men hun fikk lungebetennelse, og påskeaften 1920 døde hun, med lydene fra den tyske borgerkrigen utenfor sykehusvinduet.

Kilder og lesetips

 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,  Akersgata 59, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo   |   Tlf: 22 24 90 90, Faks: 22 24 95 15 

E-post: stemmerettsjubileet@bld.dep.no  |  Nettredaktør: Linda Sørfjord |  Ansvarlig redaktør: Maria Brit Espinoza

Kontaktpersoner Stemmerettsjubileet: Kurt Ole Linn, kol@bld.dep.no, 22 24 24 70 

© Copyright 2017 Stemmerettsjubileet 1913 - 2013.