Kampen for kvinners stemmerett

Det første stortingsforslaget om stemmerett for kvinner kom i 1886. I 1890 debatterte Stortinget forslaget om å innføre stemmerett for kvinner på lik linje med stemmerett for menn, som fortsatt var begrenset. Den gang ble forslaget avvist med 70 mot 44 stemmer.

Motstanderne hevdet at stemmerett var imot kvinners natur og at det ville føre til at familier og hjem gikk i oppløsning. Motstanderne uttrykte også en holdning om å "spare vore Kvinder fra en av Livets haardeste Konflikter.” Det var mannens oppgave å bære byrdene ved å representere i politikken: ”…disse Byrder vil vi ikke lægge over paa Kvinderne.”[1] Motstanderne viste også til Bibelens lære om at kvinner skal holdes unna det offentlige liv. De kraftigste angrepene på kvinnestemmeretten kom fra biskop J. C. Heuch, som var vararepresentant til Stortinget og deltok i debatten i 1890. ”Hun kan ikke gjøre Mandens Gjerning, og hun vil ikke gjøre Kvindens Gjerning, hvad bliver hun da? Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun bliver et Neutrum”, hevdet han i debatten.[2]

Også kvinnesakskvinnene og deres kampfeller på Stortinget så på kvinners natur – og dermed deres potensial til å bidra i styring av samfunnet – som vesentlig annerledes enn menns. Der motstandere av kvinnestemmerett fryktet at kvinner ville forsømme sin rolle i familien, så forkjempere for stemmerett på kvinners ”moderlighet” som et viktig bidrag til politikken, særlig i sosiale spørsmål. Kvinners annerledeshet var i følge Gina Krog ”en grund mere til at give hende politiske rettigheter”. Også stortingsmennene som støttet kvinnene hadde tro på at visse samfunnsoppgaver lettere ville kunne løses hvis kvinner tok del i det offentlige liv. Det var ikke likheten mellom kvinner og menn, men forskjellen, som gjorde deres inntreden i politikken spesielt viktig. Kvinners stemmerett ville ”gavne Fædrelandet”, utestengelsen av kvinner var til ”Skade for Landets Udvikling”.[3]

Menneskerettslige prinsipper var også viktig. For de sterkeste forkjemperne for kvinners stemmerett handlet det om intet mindre enn ”kvinderne som menneskelige individer, kvindernes ret til fri personutfoldelse”, som Gina Krog formulerte det da kampen for kvinners stemmerett for alvor startet i 1885. Også blant stortingsmennene ble det argumentert for at reformkravene handlet om kvinnenes menneskeverd. Innføring av stemmerett for kvinner ville både være en ”Retfærdighedshandling” og til ”Nytte for Samfundet”, i følge Storingsrepresentant Ullmann.[4]       

Etter at full stemmerett var innført for menn i 1898, så mange det som svært urettferdig at ingen kvinner ennå hadde stemmerett. Stadig flere grunnlovsforslag ble fremsatt om stemmerett til alle kvinner, ikke bare de med en viss formue eller inntekt. Etter hvert som tanken om kvinners stemmerett modnet blant stortingsmennene argumenterte mange av tilhengerne for en skrittvis utvidelse av stemmeretten. Det var denne linjen som til slutt vant frem. I 1901 fikk kvinner en begrenset kommunal stemmerett. Det ble innført begrenset stemmerett for kvinner ved stortingsvalg i 1907, full kommunal stemmerett i 1910 og full stemmerett ved stortingsvalg i 1913.

Kilder og lesetips

[1] Stortingsrepresentant Hertzberg i Forhandlinger i Stortinget, 5. juni 1890.

[2]Stortingsrepresentant og  biskop Heuch i Forhandlinger i Stortinget, 5. juni 1890.

[3] Stortingsrepresentant Ullmann i Forhandlinger i Stortinget, 27. juni 1893.

[4] Stortingsrepresentant Ullmann i Forhandlinger i Stortinget, 5. juni 1890.

 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,  Akersgata 59, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo   |   Tlf: 22 24 90 90, Faks: 22 24 95 15 

E-post: stemmerettsjubileet@bld.dep.no  |  Nettredaktør: Linda Sørfjord |  Ansvarlig redaktør: Maria Brit Espinoza

Kontaktpersoner Stemmerettsjubileet: Kurt Ole Linn, kol@bld.dep.no, 22 24 24 70 

© Copyright 2017 Stemmerettsjubileet 1913 - 2013.