Stemmerett for 16-åringer

Det finnes lite konkret kunnskap om effektene av å gi 16-åringer stemmerett. De få studiene som finnes, viser at stemmerett for 16-åringer antakelig vil ha liten innflytelse på valgresultatet; 16-åringer stemmer nokså likt som resten av befolkningen. Mer interessant er derfor argumenter om det er rett eller galt å gi 16-åringene stemmerett. Noen av disse argumentene kan støttes med konkret kunnskap, men de fleste argumentene er basert på holdninger.
 
I argumentasjonen for senket stemmerettsalder finner vi først og fremst et demokratiargument. Stemmerett for 16-åringer vil styrke demokratiet, ettersom en større del av befolkningen får stemmerett. Ungdom bør ha innflytelse over eget lokalmiljø og egen hverdag. Stemmerett for 16-åringer vil også i en viss grad kompensere for de endringene som følger av at vi får en stadig eldre befolkning og eldre gjennomsnittsvelgere, noe som kan svekke oppmerksomheten om saker som er viktige for ungdom. Et viktig argument for å gi 16-åringer stemmerett ved lokalvalg er dessuten at disse er storforbrukere av kommunale tjenester, mens mange førstegangsvelgere i dag befinner seg i en fase av livet hvor de er på vei ut av hjemkommunen, og kanskje føler lite tilhørighet til, og lite politisk engasjement for, den kommunen de bor midlertidig.
 
Knyttet til demokratiargumentet er et argument om politisk mobilisering. 16-åringer befinner seg i en fase av livet hvor de er lettere å treffe med tiltak for å få opp valgdeltakelsen. De fleste går på skole, og de fleste lever et liv innenfor faste familierammer. Mens førstegangsvelgere i dag gjerne har sluttet på skolen og flyttet hjemmefra, er argumentet at 16-åringene er i en fase hvor de lettere kan påvirkes til å benytte seg av stemmeretten – og dermed legge gode vaner for senere politisk engasjement. Skolen vil dermed bli en viktig arena for demokratisk læring hvis 16-åringene får stemmerett.
 
Motstandere mot stemmerett for 16-åringer har trukket frem et modenhetsargument. 16-åringene er ikke modne nok til å ta politiske valg, og er ikke like interessert i politikk som eldre velgergrupper. På den annen side kan man hevde at ti års obligatorisk skolegang burde ruste alle borgere til å kunne ta politiske valg. I tilknytning til dette har det vært argumentert med at stemmerett for 16-åringer vil samsvare med mange rettslige aldersgrenser. For eksempel har det vært argumentert for at ungdom som kan stilles rettslig til ansvar for loven, også bør kunne være med å bestemme lovenes innhold. Motstanderne har trukket frem konstitusjonelle argumenter, ved å peke på at det er problematisk hvis stemmerettsalderen er en annen enn valgbarhetsalder og myndighetsalder.

 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,  Akersgata 59, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo   |   Tlf: 22 24 90 90, Faks: 22 24 95 15 

E-post: stemmerettsjubileet@bld.dep.no  |  Nettredaktør: Linda Sørfjord |  Ansvarlig redaktør: Maria Brit Espinoza

Kontaktpersoner Stemmerettsjubileet: Kurt Ole Linn, kol@bld.dep.no, 22 24 24 70 

© Copyright 2017 Stemmerettsjubileet 1913 - 2013.