Stemmeretten 1913-2013

Det er vanlig å si at det ble innført allmenn stemmerett i Norge i 1913. Men kampen om stemmeretten var ikke over i 1913, og det har skjedd betydelige utvidelser av velgermassen siden den gang. Diskusjonen om hvem som skal ha rett til å stemme er ikke avsluttet, hundre år etter at kvinnenes kamp ble vunnet. Hva bør aldersgrensen for stemmerett være? Hvor lenge bør man ha bodd i Norge for å få lov til å stemme her? Dette er spørsmål som ikke er avklart en gang for alle.

De største utvidelsene av stemmeretten etter 1913 har kommet etter endring av stemmerettsalder. Allerede mens full stemmerett for kvinner ble diskutert, ble det lagt frem forslag for stortinget om å senke stemmerettsalderen fra 25 til 21 år. I 1920 ble stemmerettsalderen satt til 23 år, først i 1946 til 21 år. I 1967 ble stemmerettsalderen satt ned fra 21 til 20 år, og i 1978 ble den satt ned til å inkludere alle statsborgere som hadde fylt 18 år innen utgangen av valgåret.

For å kunne stemme ved stortingsvalg har det alltid vært et krav om statsborgerskap, og det er reglene for å oppnå norsk statsborgerskap som dermed har vært styrende for om innvandrere har kunnet ta del i stortingsvalg. Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg, har innvandrere som har bodd i Norge i tre år, hatt stemmerett siden 1983. Statsborgere fra andre nordiske land har stemmerett i kommunevalgene dersom de er folkeregisterførte som bosatte i Norge senest 30. juni i valgåret. Det har vært diskusjon rundt stemmeretten ved lokalvalg for innvandrere uten norsk statsborgerskap.

Andre stemmerettsutvidelser etter 1913 knyttet seg til fattige og umyndiggjorte. I 1919 opphevet Stortinget bestemmelsen om at folk på fattigunderstøttelse mistet stemmeretten. Man kan derfor si at det først i 1919 ble allmenn stemmerett, i den forstand at alle norske borgere over 25 år hadde denne rettigheten. I 1954 ble paragrafen som fratok folk stemmerett ved ”umyndiggjørelse” og ved ”offentlig tiltale for strafbare handlinger” opphevet.

Også  i dag er det mulig å bli fratatt stemmeretten. Grunnlovens § 53 fastslår at stemmerett tapes ”ved Domfældelse for strafbare Handlinger overensstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes” eller ”ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke.” I praksis gjelder tap av stemmeretten i dag bare ved landsforræderi eller forsøk på statskupp. Det betyr at dømte kriminelle har stemmerett i Norge.  

Fremdeles pågår diskusjonen rundt stemmerett. I 2009 ble utvalgte kommuner invitert til å delta i et prøveprosjekt for stemmerett for 16 åringer ved kommunevalg. Diskusjonen rundt stemmerett for 16-åringer kan du lese mer om her.

Kilder og lesetips

 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,  Akersgata 59, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo   |   Tlf: 22 24 90 90, Faks: 22 24 95 15 

E-post: stemmerettsjubileet@bld.dep.no  |  Nettredaktør: Linda Sørfjord |  Ansvarlig redaktør: Maria Brit Espinoza

Kontaktpersoner Stemmerettsjubileet: Kurt Ole Linn, kol@bld.dep.no, 22 24 24 70 

© Copyright 2017 Stemmerettsjubileet 1913 - 2013.