Underskriftskampanjen 1905

Et kraftfullt initiativ fra flere kvinneforeninger gjorde at kvinnenes støtte til et uavhengig Norge ble hørt. En omfattende kampanje samlet inn nærmere 300 000 kvinners underskrifter. Dette var et viktig steg i kampen for full stemmerett for kvinner. Endelig fikk de vist at de kunne og ville benytte seg av demokratiske rettigheter.

Da det ble vedtatt at det skulle holdes en folkeavstemning over unionsoppløsningen, anmodet Landskvinnestemmeretsforeningen (LKSF), ved Fredrikke Marie Qvam, og Norsk Kvinnesaksforening, ved Randi Blehr, regjeringen om at kvinner skulle få delta. Foreningens krav ble ikke møtt. Kvinnenes svar ble et omfattende og krevende arbeid med å samle inn kvinners underskrifter til støtte for unionsoppløsningen. Arbeidet ble gjort av LKSF, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norsk Kvinnesaksforening.

Underskriftskampanjen til støtte for unionsoppløsningen ble kvinnenes måte å støtte Norges uavhengighet, og samtidig vise at de var verdige fulle politiske rettigheter. Kampanjen overleverte nærmere 280 000 underskrifter til statsminister Jørgen Løvland og stortingspresident Carl Berner kort tid etter folkeavstemmingen.

Aksjonen ble et viktig skritt på vei mot full stemmerett for kvinner. Statsminister Løvland uttalte at ”Norske kvinners holdning i by og bygd i disse dager er et smukt blad i Norges historie og vil mektig bidra til å skaffe dem den rett de forlanger”. Da Stortinget behandlet spørsmålet om full stemmerett for kvinner i 1910/11, het det i innstillingen at kvinnene i 1905 viste ”en fædrelandskjærlighet, politisk interesse og politisk takt, som fortjener at pekes paa i denne forbindelse”. Argumenter om at kvinner ikke var modne for politiske rettigheter ble mindre troverdige etter dette. Stortingets innstilling understreker at kvinnenes aksjon vakte oppmerksomhet i hele landet, ”og den gav anledning til en livligere diskussion om statsborgerlig stemmeret for kvinder” (Indst.S.XXXXV 1910).

Kampanjen samlet inn underskriftene fra det som tilsvarte om lag 53 prosent av den kvinnelige velgermassen, dersom de hadde hatt lik stemmerett som menn. Interessant nok samsvarer dette tallet meget godt med kvinners valgdeltakelse den første gangen de kunne bruke denne ved stortingsvalg.

Kilder og lesetips

 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,  Akersgata 59, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo   |   Tlf: 22 24 90 90, Faks: 22 24 95 15 

E-post: stemmerettsjubileet@bld.dep.no  |  Nettredaktør: Linda Sørfjord |  Ansvarlig redaktør: Maria Brit Espinoza

Kontaktpersoner Stemmerettsjubileet: Kurt Ole Linn, kol@bld.dep.no, 22 24 24 70 

© Copyright 2017 Stemmerettsjubileet 1913 - 2013.