Fra stemmerett til representasjon

Etter at stemmeretten var vunnet i 1913, begynte kvinnesakskvinnene å jobbe for å få kvinner inn i styre og stell i stat og kommune. Stemmeretten måtte få konsekvenser for kvinners representasjon der beslutninger ble tatt. Det skulle vise seg å være trått arbeid. Hundre år etter, er kvinner fortsatt i mindretall både i lokaldemokratiet og på Stortinget.
 
Fra 1913 hadde kvinnene rett til å velges inn både på Stortinget og i kommunestyrer, og fra 1922 hadde de også rett til å sitte i regjering. Men arbeidet med å få kvinnene inn i maktposisjoner gikk trått. Stortinget fikk sin første kvinnelige vararepresentant med Anna Rogstad i 1911. Først i 1922 ble Karen Platou fra Høyre valgt direkte inn. Deretter varierte antallet kvinnelige representanter på Stortinget med mellom 0 og 3 fram til andre verdenskrig.

Ved stortingsvalget i 1945 ble det valgt inn fire kvinner av i alt 112 representanter, alle for Arbeiderpartiet. Dermed utgjorde kvinnene 3,6 prosent av alle representantene.

Fremdeles ikke kjønnsbalanse

I tiårene som fulgte økte kvinnerepresentasjonen i svært langsomt tempo. I 1965 var andelen kvinnelige stortingsrepresentanter 8 prosent. Det måtte organiserte aksjoner til for å få til et skikkelig løft. Etter valget i 1973 gikk andelen fra 16 til 24 prosent. I 1989 stemte velgerne inn 59 kvinner til Stortinget, og hevet kvinneandelen til 37 prosent. Siden den gang har andelen ligget på mellom 35 og 40 prosent, med små variasjoner. Det er altså et stykke igjen til at det sitter like mange kvinner som menn i nasjonalforsamlingen vår, selv etter 100 år med allmenn stemmerett.

Det sittende Storting har 40,7 prosent kvinner. Det gir Norge en åttendeplass på lista når land rangeres etter kvinnerepresentasjon i den lovgivende forsamlingen.

Færre kvinner i kommunestyrene

Kvinneandelen i lokaldemokratiet ligger lavere enn på Stortinget. Men kvinnene ble representert tidligere i kommunestyrer enn i nasjonalforsamlingen.  Første gang kvinner hadde stemmerett i et norsk valg – ved kommunevalget i 1901 - ble det valgt inn 12 kvinner i landkommunene og 86 i byene. Dette utgjorde en andel på 4,4 prosent av de valgte representantene i byene og 0,1 prosent i landdistriktene.

I 1919 var andelen kommet opp i 8 prosent i byene, men var fortsatt bare 0,3 prosent i landkommunene. Også i SSBs publikasjoner ble det kommentert at kvinnerepresentasjonen var lav. I den offisielle statistikken for kommunestyrevalget i 1937 kunne man lese at: «Det samlede antall valgte representanter var i 1937 12 788 på landet og 2 268 i byene. Herav er henholdsvis 174 og 209 kvinner eller i alt 383. Dette må sies å være meget lite, når man tar i betraktning at på landet er 45.1 pct. av stemmene og i byene er endog mer enn halvparten, nemlig 54.9 pct., av stemmene avgitt av kvinner.»

Hopp i 1971

Det var først ved valget i 1971 – etter at både kvinneaktivister og politikere hadde jobbet systematisk over flere år med å rette opp kjønnsubalansen – at kvinnerepresentasjonen i norske kommunestyrer gjorde et hopp og første gang kom over 10 prosent (14,8 prosent). Dette skjedde parallelt med at kvinnerepresentasjonen på Stortinget økte sterkt. Ved kommunevalget i 1979 kom kvinneandelen opp i 22,8 prosent. I påfølgende tiår har tallet økt gradvis, til 37,5 prosent i 2007.

Fra stemmerett til likestilling?

Selv om stemmeretten ble vunnet i 1913, har utviklingen mot likestilling i politikken vært lang. Fremdeles er det altså et stykke igjen til kvinner er like godt representert som menn. På partilistene, både ved Stortingsvalg og lokalvalg, får fremdeles menn høyere posisjoner enn kvinner. Forskjell i representasjon mellom kvinner og men er særlig klar i lokalpolitikken. I kommunestyrene er det nå om lag 38 prosent kvinner, mens andel kvinnelige ordførere bare er om lag 23 prosent. Den langsomme utviklingen, kombinert med at kvinnene er svært lavt representert blant ordførere og i andre lokalpolitiske maktposisjoner, har skapt bekymring for kjønnsbalansen i lokaldemokratiet .

Kilder og lesetips

Fordypningssak om stemmerett, valgdeltakelse og valgte 1814-2009

Historisk utvikling i stemmerett, valgdeltakelse og valgte. 1814-2009
 

 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,  Akersgata 59, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo   |   Tlf: 22 24 90 90, Faks: 22 24 95 15 

E-post: stemmerettsjubileet@bld.dep.no  |  Nettredaktør: Linda Sørfjord |  Ansvarlig redaktør: Maria Brit Espinoza

Kontaktpersoner Stemmerettsjubileet: Kurt Ole Linn, kol@bld.dep.no, 22 24 24 70 

© Copyright 2017 Stemmerettsjubileet 1913 - 2013.