Likestilte parlamenter

Dette skjedde i Rwanda, hvor ca. 56 prosent av de folkevalgte nå er kvinner. Valgresultatene har resultert i langt flere kvinnelige parlamentsmedlemmer enn de 30 prosent som er sikret av Rwandas grunnlov. Rwanda har altså en lovbestemmelse som sikrer en viss andel kvinnelig representasjon. Det finnes også andre måter å kvotere inn kvinner på. De vanligste er ved krav om at et visst antall av partienes kandidater må være kvinner. En slik kvotering kan enten være lovbestemt og gjelde alle partier, eller frivillig, nedfelt i flere av partienes statutter, slik det er i Norge.

På listen over kvinnerepresentasjon i verdens parlamenter kommer Andorra etter Rwanda, med 53,4 prosent kvinnelige parlamentarikere. Dette er de eneste landene i verden med et flertall kvinner i den lovgivende forsamling. Av de nordiske landene kommer Sverige høyest, på tredjeplass i verden, med 45 prosent kvinner. Norge er på åttendeplass på lista over kvinnerepresentasjon i den lovgivende forsamlingen. Norges Storting i har mange år hatt en kvinneandel på mellom 35 og 40 prosent.

Selv om Rwanda skiller seg ut som det landet i verden med høyest kvinnelig representasjon i nasjonalforsamlingen, er bildet et helt annet hvis man ser på ulike regioner samlet. Samlet har Afrika sør for Sahara ca. 20 prosent kvinnelig representasjon. Med 42 prosent kvinner har de nordiske landene i snitt langt høyere kvinnelig representasjon enn andre verdensdeler, hvor snittet ligger mellom ca. 11 og 22 prosent. Statistikk over kvinneandelen i parlamenter over hele verden finnes her

Tilhengere av kjønnskvotering i politikken mener at kvotering må til for å overvinne uformelle barrierer for kvinnelige politikere, og at kvinners erfaringer er viktige i politikken. Motstandere mener at kvotering bryter med demokratiske likhetsprinsipper, og at det kan hindre at de mest kvalifiserte kandidatene blir valgt. Mange kvinner vil dessuten motsette seg å bli valgt inn i posisjoner på bakgrunn av deres kjønn.

Kidler og lesetips

 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,  Akersgata 59, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo   |   Tlf: 22 24 90 90, Faks: 22 24 95 15 

E-post: stemmerettsjubileet@bld.dep.no  |  Nettredaktør: Linda Sørfjord |  Ansvarlig redaktør: Maria Brit Espinoza

Kontaktpersoner Stemmerettsjubileet: Kurt Ole Linn, kol@bld.dep.no, 22 24 24 70 

© Copyright 2017 Stemmerettsjubileet 1913 - 2013.